Hjem Slik lages scorene CarsThat Last
NO

Slik lages scorene

Hvor dataene kommer fra

Tre land publiserer kontrollresultater bil for bil. Den nederlandske kjøretøymyndigheten RDW publiserer hver feil som blir funnet ved APK-kontrollen. Det britiske DVSA publiserer hver MOT-kontroll med feil og kilometerstand. Statens vegvesen i Norge publiserer hver periodiske kontroll med feil og et kilometerintervall. Til sammen dreier det seg om flere titalls millioner biler.

For hver bil bruker vi den siste kontrollen. Bobiler, store varebiler, pickuper og andre spesialkjøretøy er holdt utenfor så langt dataene lar oss se det.

Hva som regnes som en feil

Vi scorer tekniske feil innen seks områder: bremser, understell og styring, motor, drivlinje og lekkasjer, eksos og utslipp, rust og karosteri, og varsellys, kollisjonsputer og belter.

Dekk, pærer, viskere, speil og skilt blir talt, men ikke scoret. De slites på alle biler og sier mest om hvor godt eieren tar vare på bilen. Merknader uten feilstatus teller heller ikke med.

En rettferdig sammenligning

Eldre biler har flere feil enn yngre, og dieselbiler kjøres lenger enn bensinbiler. Derfor sammenlignes hver modell med gjennomsnittsbilen med samme alder og drivstoff i sitt eget land. I Storbritannia og Norge tar vi også hensyn til kilometerstand.

Hybrider og ladbare hybrider regnes som bensinbiler i denne sammenligningen, fordi det er valget en kjøper står overfor. Dieselbiler, elbiler og gassbiler sammenlignes hver med sine egne.

Resultatet er en indeks. Ved 1,0 har modellen nøyaktig så mange feil som forventet. Ved 0,5 har den halvparten, ved 2,0 det dobbelte.

De nederlandske dataene har ingen kilometerstand. Modellene kjøres omtrent likt i begge land, så vi bruker modellens britiske kilometerkorreksjon på det nederlandske resultatet. Vi har testet det: de to landene kommer nærmere hverandre.

Slik slås landene sammen

Hvert land måles først mot sitt eget gjennomsnitt. Da spiller det ingen rolle om ett land kontrollerer strengere enn et annet. Deretter slås resultatene sammen. Et land med mange biler av en modell teller omtrent like mye som de andre, uansett hvor stor bilparken er. Et land med bare noen hundre teller mindre.

Landene er ofte uenige om en modell, mest for elbiler. Da blir det trolige spennet bredere. De norske resultatene påvirkes sterkt av bremsekorrosjon, som er vanlig der på grunn av klimaet. Biler som bremser lite, som hybrider og elbiler, kan derfor score lavere der. Modeller med få biler trekkes mot den typiske modellen, slik at en heldig rekke rene kontroller ikke kan sette en sjelden bil på topp.

Fra indeks til score

Scoren går fra 0 til 10: score = 10 / (1 + 2/3 × indeks2,5). En gjennomsnittsbil får 6,0. Halvparten så mange feil som vanlig gir omtrent 8,9, og det dobbelte gir omtrent 2,1. Fra 8,5 kaller vi en score utmerket, fra 7 god, fra 5 middels, fra 3,5 under middels, og alt under det svak.

Dommen

Ved siden av scoren står en dom mot biler av samme type, for en sportsbil og en varebil kjøres ikke likt. «Mer pålitelig enn de fleste» betyr at hele det trolige spennet ligger over den typiske bilen av samme type. «Trolig mer pålitelig» betyr at det er minst 80 % sannsynlig. Den dårlige siden har tilsvarende trinn. Alt mellom er omtrent gjennomsnittlig.

År, drivstoff og områder

Årsscorene viser hvordan biler førstegangsregistrert det året kommer ut sett mot modellen som helhet. Drivstoffscorene bruker samme sammenligning som modellen: hybrider mot bensinbiler, de andre mot sitt eget drivstoff. De britiske dataene kan ikke skille ladbare hybrider fra andre hybrider, så de to scores samlet. Norge registrerer hybrider som bensinbiler og er derfor utelatt fra de separate scorene for bensin og hybrid. Områdescorene og feilene under «Hva du bør sjekke» bruker den samme sammenligningen per feil.

Hva scoren ikke kan fortelle deg

Kontrollene finner slitasje, lekkasjer og korrosjon. De finner ikke de fleste feil på motor, girkasse, batteri eller elektronikk, og de ser aldri en feil som ble reparert uken før. Vrakede biler forsvinner fra dataene, noe som pynter litt på de eldre bilene. Biler under rundt tre år har ikke vært til kontroll ennå, så nye modeller dukker opp sent.

En score beskriver en modell, ikke bilen du står foran. Få en brukt bil sjekket før du kjøper den.

Kilder og lisenser

Åpne data fra RDW, lisensiert CC0. Anonymiserte MOT-kontroller og resultater fra DVSA, som inneholder offentlig informasjon lisensiert under Open Government Licence v3.0. Norske data: Statens vegvesen, periodisk kjøretøykontroll (PKK) 2024 til 2025, CC BY 4.0. Bearbeidet: enkeltkontroller samlet til feilrater justert for alder, drivstoff og kilometerstand. Score, rangeringer og tekst på dette nettstedet er vårt eget arbeid.